Stretching med foam roller


Da har jeg endelig fått kloa i en foam roller (lånt den av Einar…) og er ganske spent på om dette funker.

Denne enkle rullen løser opp bindevev og masserer bort muskelknuter. Og hva fører det til? Jo, bedre fleksibilitet 🙂

Det viste seg at det ikke var så lett å oppdrive en foam roller, men Stine fant denne hos SATS til den nette sum av kr 399,-.

Ikke noe vits å drøye noe lenger. Det er bare å sette i gang med å teste.

Etter litt rulling frem og tilbake er det ikke vanskelig å kjenne hvor det knyter seg. Noen punkter kan til og med være ganske så vonde, men etter litt «foamrulling» så løser de seg opp.

Leggene får samme behandling som bakside lår.

Ved å rulle fra flere vinkler finner jeg stadig nye ømme punkter til behandling.

Ikke dum den her nei. Det føles om om beina er lette og ledige. Jeg tester noen stretchingøvelser og mener at jeg kommer lengre ut en normalt i strekken på flere av dem.

Funker det virkelig eller er det en viss placebo effekt å spore? Det får tiden vise. Dette synes jeg var såpass morsomt at jeg foreløpig velger å prøve dette litt fremover.

Regner med at jeg kommer tilbake med litt øvelser med foam roller’n 🙂

Spikermatte og stretching – nye forsøk på ekstrem effekt…


Til tross for et lite heldig forsøk på bruk av spikermatte her om kvelden så har jeg ikke gitt opp 🙂

Jeg får dessverre ofte vondt i baken når jeg har tøyd hardt. Dette gir isj-æsj-aktige smerter og er ganske uebehagelig. Årsaken kan være at en muskel som heter piriformis klemmer på isjiasnerven.

Piriformis er en muskel i bekkenet som har sitt utspring fra korsbeinet. Den passerer ut gjennom bekkenet og er festet på utsiden av lårbeinet. Når muskelen strammer seg, roteres hofteleddet utover. Muskelen hjelper også til å bøye opp i hofteleddet.

På sidene til Norsk Helseinformatikk kan jeg lese:

Lidelsen oppstår oftest hos veltrente personer med kort, kraftig og dårlig uttøyd muskulatur… (det høres ut som meg :-)),
men forekommer også hos ikke-idrettsutøvere. Piriformissyndromet er karakterisert ved smerter, som ofte er diffuse, og instabilitet.

Tilstanden forekommer langt hyppigere blant kvinner enn menn (øhhh….uheldig…).
Den anføres å kunne utgjøre 6% av alle tilfeller med isjias. Blant idrettsutøvere kan særlig utøvere innen styrkeidrett og kroppsbygging få irritasjon av isjiasnerven
.

I tillegg har jeg funnet flere artikler som tilsier at å stimulere punkter rundt piriformisen ved massasje, kan påvirke musklene på baksiden av beina til å bli mer fleksible.

Dette må selvsagt testes!

Samtidig har jeg ikke tålmodighet til å trykke rundt og massere etter punkter jeg ikke aner hvor er. Da Siv heller ikke virker så hypp på å massere baken min, i stedet for å nyte en kaffekopp i solen, så får vi ty til spikermatta igjen 😉

Jeg mener fortsatt at det må være mulig å treffe noen av disse triggerpunktene når jeg «teppebomber» området som skal til pers. Tanken er å legge spikermatte på terrassegjerdet og sette meg oppå matta. På denne måten kan jeg legge ett ben av gangen på gjerdet og tøye slik at det strekker på baksiden av låret.

Kjapt erfarer jeg at plastikkpiggene ikke får noen særlig effekt med klærne på. Jeg kjenner de så vidt. Siv nekter plent at jeg kler av meg foran alle hyttenaboene, så da gjenstår bare en mulighet – jeg putter spikermatta i buksa 🙂

Jeg begynner å tro på dette nå. Matta er godt plassert «innafor» og jeg har ikke skjemt ut familien i for stor grad. Da er det bare å sette seg opp og tøye…

ABORT! ABORT! ABORT!

…DET gjorde fryktelig vondt!!! Eksperimentet avsluttes!

SIIIIV!!! – hvor er spenolen….???!!!

Et skrik i natten!


Noen ganger er  en tilsynelatende god ide…kanskje ikke så god alikevel…

Jeg har lenge gått og grunnet på sammenhengen mellom stretching, «triggerpunkter», pust og avslapning. Mange former for meditasjon, kampkunst og medisin legger stor vekt på avslapning og kontroll av muskulaturen gjennom pusteteknikker. I tillegg er det mange former for alternativ medisin som fokuserer på å stimulere punkter på kroppen. Dette kan være akupunktur, mange former for massasje, soneterapi og lignende.

Det store spørsmålet blir da hvordan man kan kombinere dette med stretching for å oppnå det ultimate resultat?

Jeg skulle gjerne ha prøvd alle disse teknikkene hos de best skolerte innenfor hvert felt, men hverken lommebok eller tid gir meg den muligheten. Da måtte jeg finne på noe «closer to home».

Med utgangspunktet «Man tager vad man haver» falt valget på å teste ut stretchingøvelser med fokus på full avslapning…og en spikermatte som lå og støvet ned i skapet…

For en tid tilbake var det en periode svært så populært med spikermatter med plastikkpigger. Trygg som jeg er, på moter og trender, surfet jeg den samme bølgen og investerte i den dyreste jeg fant – «Beacause I am worth it!»

Jeg mener det opprinnelige navnet på mattene var shaktimatter og at disse så dagens lys ved hjelp av en søkende svenske. Denne søkende svensken hadde innlosjert seg med noen munker eller fakirer, i Tibet, Andes , Himalaya, Østre Gøtaland eller noe sånt…husker ikke helt…og her fikk han prøve å ligge på spikerseng.

Dette fikk han så gode vibber av, at han bare måtte sørge for at resten av verden kunne dele hans opplevelser. Med dyp innsikt i den skandinaviske folkesjela, forstod han raskt at det kunne by på problemer å overbevise godmodige nordboere om å bytte ut sine Ikea senger med rammer og spiker.

Dermed så i stedet lysegrønne matter med plasttupper dagens lys. De kunne legges oppå Ikea sengene, og de solgte i bøtter og spann.

Om shaktimatten ble det sagt at med sine 6000 pigger stimulerte disse blodsirkulasjon og viktige aku-punkter. Dette skulle gi helsebringende effekt.

Selv ble jeg ganske glad i spikermatta mi. Den løste opp en ellers så stiv rygg om kvelden og la grunnlaget for god nattesøvn. Litt smertetilvenning var det, men det gikk raskt over. Andre helsebringende effekter ble ikke oppdaget. De må i såfall ha vært svært så subtile 🙂

Vel, kvelden kom og jeg var klar for å eksperimentere.

Planen var enkel. For fullstendig avslapning finnes det ikke noe bedre utgangspunkt enn senga. Dermed handlet det om å velge en stretchingøvelse som jeg kunne utføre liggende. Valget falt på skredderen. Da kunne jeg ligge på ryggen med bøyde bein, presse fotsålene mot hverandre og la knærne falle ned til sidene. Perrrrfekt!

Jeg vet dessverre ikke filla om hvor på kroppen triggerpunktene finnes, og heller ikke hva de påvirker. Dermed virket det ganske lurt å påvirke større kropsareal av gangen ved å legge spikermatta under meg. 6000 punkter på en gang! Måtte jo tro at en skulle klare å treffe noe vitalt da? Genialt Egon!

Liggende sprikende på ryggen i senga, på spikermatta, fokuserte jeg på å puste med magen og slappe av på hver utpust. Ryggen prikket og ble varm, og jeg kjente roen senke seg…

Etter 10 minutter kunne jeg ikke se at knærne var kommet nevneverdig lengre ned mot madrassen. Kanskje triggerpunktene for innside lår ligger lengre ned, tenkte jeg, og la matta under rompa i stedet. Igjen fant jeg roen og øyelokkene ble tyngre og tyngre…

Jeg våknet av mitt eget smerteskrik – AUUUUUUUUUU!!!! Siv spratt opp ved siden av meg med et forskrekket skrik – ÆÆÆÆÆÆÆÆHHH!!!…Ungene våknet i rommet ved siden av og skrek…UÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!

Klokka var halv fire på natta og det kjentes ut som om jeg hadde tusen kniver i rompa og beina var gått av hengslene. Jeg rullet over på magen med spikermatta sittende fast i baken. På rent instinkt tok Siv tak og rev den av i en sveip….og dermed våknet naboene også…

Lærte jeg noe av dette da?

Vel – spikermatta skal man være forsiktig med, og man bør ikke eksperimentere i søvne.

Hva ble resultatet av eksperimentet spurte du?

Jo, jeg kom ganske langt ned med beina – mye lengre enn jeg har klart tidligere. Om dette var pga spikermatta, eller at jeg sovnet, vites ikke. Det som derimot er helt sikkert er at jeg for tiden er den stolte eier av Norges største nålepute.

Det normaliserer seg vel om noen dager…

Ellens favoritt – liggende innside lår


– Jeg foretrekker øvelser som gjør at jeg kan rette all min fokus på musklene som skal tøyes. For meg er det da viktig å finne øvelser og stillinger som gjør at jeg kan slappe av i resten av kroppen. Dessuten liker jeg ikke å tøye med smerte.

Dette er min favoritt. Denne øvelsen gjør at jeg kan ligge på ryggen og la tyngdekraften arbeide for meg 🙂

Jeg ligger på ryggen med bena opp til veggen. Jeg passer på at jeg ligger helt inntil veggen og at bena er rette. Deretter lar jeg bena falle til hver sin side så langt det går. Jeg slapper av i hele kroppen og fokuserer på å puste rolig og kontrollert. Sakte men sikkert slapper musklene i bena av og de kommer lengre ned mot gulvet.

For å få bena enda litt lengre ut til sidene bruker jeg et belte eller et stretchingbånd som jeg fester til føttene. Da kan jeg trekke føttene enda noen centimeter lenger enn jeg ellers klarer.

Jeg varierer også ved å holde det ene benet inntil kroppen slik at jeg kan jobbe med ett ben av gangen og få litt andre bevegelsesmønstre. Slik kan jeg også tøye mer dynamisk ved å la benet gå i en kontinuerlig bevegelse og «hjelpe» det ut i ytterpunkt med bruk av belte.

– Ellen, på en skala fra 1-10 hvor 1 er stiv som en stokk og 10 er 100% fleksibel, hvor mener du at du er i dag?

– Jeg tror jeg vil si at jeg er omtrent på 6 🙂

Til Hamar som slakt


Coat of arms of Hamar kommune
Image via Wikipedia

Jeg er på vei fra Oslo til Hamar en sen torsdagskveld. Det er mørkt og jeg er trøtt. Vindusviskerne går på medium fart for å holde ruta fri for sludd. Det er småglatt og jeg anstrenger meg for å se veien.

Endelig er hele veistrekka fra Gardermoen til Hamar ferdig. Etter år med veiarbeide og dullioner kroner brukt burde alt være helt topp. Men det hadde vel vært for godt til å være sant. En så ny og fin vei trenger i hvertfall ikke lys, må noen «kloke» hoder ha tenkt. Jeg blunker frenetisk for å holde Ole Lukkøye unna og samtidig prøve å se hvor veikanten er i mørket.

Nei – dette går ikke lenger, jeg kommer til å sovne. Jeg svinger inn på en rasteplass langs Mjøsa. Jeg må finne på noe for å våkne litt. Jeg går ut av bilen og strekker på liket. Støl og stiv som en stokk. Jeg burde ha fått stretchet litt.

Sludd har gått over i regn og jeg hutrer meg. Uten regntøy er det ikke noe sjakktrekk og oppholde seg lenge ute. Bilene fosser forbi og vannspruten står innover rasteplassen. Jeg skal til å sette meg inn igjen da det slår meg at jeg kan jo stretche i bilen – det har jeg gjort tidligere.  Jeg åpner bakluka og legger ned alle baksetene i 7-seteren. Her er det rene danseplassen. Bakdøra smeller igjen etter meg og jeg fumler etter kupelyset. Der ja, tørt, lyst og fint 🙂

Riktig nok er det god plass i bilen men jeg er nødt til å sette meg sidelengs for å få struket beina ut til siden. Jeg lener meg forover samtidig som jeg bruker sikkerhetssela til å trekke meg enda lengre fremover. Prøver å holde korsryggen rett slik at det strekker godt på baksiden av rompa og ned mot hamstringene. Det funker bra. Kjenner at trettheten nå er i ferd med å forsvinne samtidig som noe av stivheten i kroppen gir seg – herlig!

Det kommer en turistbuss med danske skilt inn på rasteplassen og parkerer ved siden av meg. Jeg titter ut og ser flere nyskjerrige ansikt som smiler tilbake og løfter ølflasker til skål. Jeg vinker spakt. Føler meg ganske dust der jeg sitter i det flombelyste bagasjerommet med beina ut til siden samtidig som jeg tviholder i 2 meter sikkerhetssele.

Okei – jeg har ingen planer om å bli sittene her som en annen kuriositet. Jeg samler beina og dytter på bakluka for å komme ut. Ikke noe skjer. Pokker – bakdøra kan bare åpnes utenfra.

Det begynner å tyte dansker ut av bussen med ølflasker og muntre rop, og jeg kjenner på at jeg gjerne vil komme meg raskt av gårde. Lettere desperat prøver jeg sidedørene enda jeg vet at barnesikringen er aktivert på begge. Oh yes – barnesikringen funker som den skal. Så fint!

Noen av danskene begynner å vagge i min retning. Nå er jeg stressa – jeg slenger et bein over  midtkonsollen mellom forsetene og prøver å hoppe-smyge meg over. Au – jeg dunker hodet i taket, deiser deretter ned på girstanga og slår mine allerede brustne ribbein i rattet. Dæv… det gjorde vondt!

Med smerter både oventil og nedentil vrikker jeg meg på plass i førersetet, starter bilen og feier forbi buss, dansker, øl og gudene vet hva.

Vel fremme ved hotellet på Hamar kreker jeg meg ut av bilen. Jeg har kul i hodet, ribbeina verker og jeg er glad jeg har fått de barna jeg skal ha.

Snakk om å komme til Hamar som slakt…

MEN – jeg fikk stretchet 🙂