Stretching på bilverkstedet!


Ny bil er alltid like gøy. Blid og fornøyd var jeg hos Ford-forhandleren i går og hentet ut ny bil. I dag sitter jeg på verkstedet og venter på at de skal finne ut av hvorfor bakdøra ikke vil låse seg – jada!

Jeg håper inderlig ikke at jeg har fått en mandagsbil, og at dette er starten på et langt mareritt.

Nå vandrer jeg rundt i bilutstillingen mens jeg venter på at bilen skal bli ferdig. Jeg peiler meg inn på en kaffeautomat, trykker på knappen og får tidsanvist 30 sekunder i displayet. Perfekt tid for en stretchingøvelse.

Jeg tar tak i bordplata med begge hender og gjør utfall med høyre bein. Det strekker, det strekker, det strekker…Pip.. Kaffen er klar, og jeg fikk strukket ut innside lår på ene siden 🙂 Blir ventetiden lang rekker jeg kanskje en kopp til, med tilhørende utfall på det andre beinet. Peerrfect!

Jeg tusler bort til en S-max. Fin bil a gitt – samme som jeg har kjøpt, he, he…. En litt dyrere modell er det riktig nok.

Jeg åpner bakluka og titter inn. «Hallo! Hallo! Hvordan står det til…» stor plass når baksetene er lagt ned, men ikke stort nok til å skape ekko. Kjeeeedelig!

Jeg kryper inn på alle fire. Hmmm.. God nok plass til å gå ut i stretchingøvelsen frosken. Hvis jeg presser beina godt ut klarer jeg kanskje å nå ut til begge sideveggene?

(Slik ser frosken ut)

«Herre Jemini!» En eldre kar, arm i arm med sin krokryggete kone, snur seg bort i forferdelse samtidig som han prøver å dekke til konas øyne med den ledige hånda. Henvendt til bilselgeren hører jeg ham si: «I våre unge dager var det riktig nok ikke uvanlig å se lettkledde damemennesker på panseret, men homser i bagasjerommet stimulerer ikke oss til å kjøpe ny bil! Dette kan jeg si er noe av det værste jeg har vært med på…. Kom kone, vi går til Volvo i stedet.»

Bilselgeren gir meg et drepende blikk og jeg har bare lyst  til  å bli værende i bagasjerommet med døra lukket.

Slukøret går jeg bort i ventekroken og setter meg på en pinnestol. Det er utrolig kjedelig å vente. Jeg hater kø og jeg hater å vente… Jeg trommer fingrene på bordet og nynner litt for meg selv: «Hallo! Hallo! Hvordan står det til? Takk bare bra…»

Jeg ser meg rundt. Ingen i umiddelbar nærhet. Jeg trekker høyre fot opp på venstre kne og lener meg over. Dette er en god øvelse for å stretche hoftene. Jeg krummer ryggen og prøver å huske meg rytmisk lenger og lenger ned mot fanget. Det strekker godt på bakside rumpe, i hofta og i korsryggen. Akkurat slik det skal være.

«Pappa?», sier en lys pikestemme, «Hvorfor slikker den mannen seg mellom beina sånn som Pus gjør?» Jeg spretter opp i sittende stilling igjen og kjenner hvordan ansiktet flammer opp i en kledelig mørkerød farge. Pappaen ser på meg som om jeg skulle være et misfoster og dytter datteren sin hastig mot utgangsdøra.

Ikke min dag dette tydeligvis..

Men det er viktig for meg å få stretchet. Jeg prøver igjen. Denne gang trekker jeg begge beina opp på stolsete i lotusstilling , strekker armene rett fremfor meg og bøyer meg fremover. Det funker. En gang til. Og enda en gang. Og enda en gang..

«Allahu Akbar» Jeg titter opp og ser en mann som jeg antar er muslim.  Han er kledd i lyse gevanter og har en artig lue. Han smiler høflig til meg med løftede hender.

«Æææhh..», stotrer jeg frem..»Halla Akkar» til deg og..

Smilet hans har blitt en anelse anstrengt og han trekker seg langsomt tilbake mens han mumler i skjegget: «..mumle, mumle.. vantro.. mumle, mumle.. Ins Allah.. mumle, mumle..»

English: A Muslim raises his hands in Takbir, ...
Image via Wikipedia

Nå MÅ bare den bilen bli ferdig snart. Kunne godt tenke meg å skifte omgivelser litt kjapt.

Ikke noe mere flaue episoder nå. Jeg skal stå helt stille, her bak denne stygge kunstige yokka palmen, og bare vente til jeg blir ropt opp. Stille som natten, urørlig som en stein, uanseelig som en svenske…

Etter 10 minutter i fullstendig stillhet, og uten en eneste uheldig omstendighet, hører jeg navnet mitt bli ropt opp.

Lettet snapper jeg nøklen ut av servicemannens hånd og er på vei ut døra før han får sukk for seg. Han roper etter meg at det var noe med en eller annen modul som hadde hengt seg opp…alt skal være i orden…

Tilbake i min nye, og forhåpentligvis trygge bil, puster jeg ut og tenker i mitt stille sinn at det heldigvis er lenge til neste service på bilen…

Forfatter: helgeolaussen

Far til 5 og entusiastisk utøver og Taekwondo instruktør. Opptatt av trening, kampsport og stretching. Jobber i Oktan reklamebyrå med varehandel, forbrukerinnsikt og digitale medier.

1 thought on “Stretching på bilverkstedet!”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s