No soup for you!

Dagene går og ukene flyr forbi. Jeg stretcher jevnt og trutt, men det er alltid noe som kommer i veien for å stretche hver dag. Resultatmessig betyr det at jeg holder fleksibiliteten ved like, men uten å forbedre meg nevneverdig. Dette er ikke helt etter planen! 8 ukers programmet er jeg kommet helt ut av – igjen!

Er et program på 8 uker for langt for meg? Eier jeg ikke selvdisiplin?

Hva er det som må til for at jeg skal klare å kjøre to stretchingøkter hver dag, uten opphold, helt til jeg har nådd mine mål?

Hmm… kjenner det er noe som gjærer i magen. Tror det er en rapp som har behov for slippe ut..Yo…Yo man..

 «Jeg sier deg..

Må jeg si opp jobben og si farvel til snobben?

Forlate kone og barn og leve i sølibat,

slutte å drikke øl og spise fet mat?

Selge alt jeg eier og si opp det jeg leier?»

 

«Må jeg kle meg i sandaler og teppe,

kaste de nye Nike-skoa uten å deppe?

Barbere hodet og spikke meg en kjepp,

nekte å møte i Heimevernet på rep?»

 

«Jeg sier deg..

Må jeg reise til Himalaya og klatre opp en fryktelig høy topp,

drikke melk fra lama og ruse meg på sopp?

Balansere på livsfarlige stup og svømme ned en foss,

klare meg uten kildevann fra Voss?»

 

«Spise bær og drikke vann fra sildrende bekker,

betale for meg uten Visakort og falske sjekker?

Danse med ulver og leve med munker?

Faste i uker og varme føttene i ruker?

 

«Jeg sier deg..

Må jeg kjempe mot Ninjaer og troll,

misjonere og predikere ikke-vold?

Må jeg studere femi blomster og stygge dyr,

ape etter deres bevegelser og drite med kyr?»

 

«Yo – og hjelpes meg…»

 

Nei – det hele koker til slutt ned til en eneste ting – motivasjon! Motivasjonen må være så sterk at jeg prioriterer stretching før alt annet.

I en hverdag som består av konstant for lite søvn, lange arbeidsdager og aktiviteter med ungene hver eneste kveld – hvordan i all verden skal man da opprettholde motivasjonen på et nivå som gjør at man klarer å gjennomføre stretching hver dag – og helst to ganger om dagen? Jeg har ikke klart det over tid så langt – kun over kortere perioder!

Akkurat som Pokemonfigurer så må jeg utvikle meg til et høyere nivå. Jeg må gå opp fra nivå stretchingfokusert til nivå Stretching Nazi! Seinfeldt har sin Soup Nazi. Avviker du en milimeter fra Soup Nazi sin smale sti så smeller han til med: «NO SOUP FOR YOU!»

Kanskje det kan funke.. En dag uten stretching på morgenen – «NO BREAKFAST FOR YOU». En dag uten stretching på kvelden – «NO GROWN UPS ACTIVITIES FOR YOU!» hmm… nei dette blir feil. Jeg kan ikke rette en pekefinger til meg selv. Det vil jeg antagelig gjennomskue.

Jeg må i stedet rette min vrede mot mine omgivelser. Ja, på den måten blir alle rundt meg så forurettet at de vil gjøre alt de kan for å tilpasse verden til mine stretchingbehov. Ja, det kan funke…verden for mine føtter…wohaha…

«Unger – NO TV OR GAMING FOR YOU!»

«Kone – NO SHOPPING FOR YOU!»

«Sjef – NO SMIRKING FOR YOU!»

«Venner – NO HELP FOR YOU!

«Foreldre – NO GRANDCHILDREN FOR YOU»

 

Jepp – dette må prøves…hvorfor kaste bort mere tid…jeg går rett inn på sjefens kontor og starter med en gang…