Sommerens første ferske fangst med stretchingbiler er kommet i havn. Heller ikke i år er det noe å utsette på kreativiteten.
Først ut er Klaarika som kombinerer kultur, skulptur og bravur. Her balanserende på toppen av en skulptur av..tja… Enda godt disse kulene ser ut til å ligge trygt 🙂
Den glade gutten med den brede skulderen er Andre – som vi venter et eget stretchingbilde fra med det første!? Eller hva Andre?
Fortsett å lese «Første ferske fangst med sommerens stretchingbilder :)»
Her er en liten hilsen fra Tyrkia. Hele familien på 7 har tatt høstferien i Belek, Antalya. Vi har valgt hotell med fokus på «100% avslapning». Derfor ble det «all inclusive» med absolutt alt på ett sted. Enkelt og greit.
Og utrolig nok – av aktiviteter på stedet tilbyr de faktisk daglig stretching. Snakk om innertier, i hvertfall for meg 🙂
Selvsagt måtte dette prøves så første dagen etter frokosten hastet jeg avgårde for å rekke timen. Som det seg hør og bør dro jeg på meg en madmenstretching.com t-skjorte for anledningen 🙂
Spent på opplegget stod jeg og observerte mine antatte medelever som dukket opp en etter en. Det første jeg kunne slå fast var at stretchingtimen ikke var noen ungdomsaktivitet. Ungdommen i denne forsamlingen så ut til å bli meg. Det andre som ble veldig tydelig var at stretching heller ikke var den store mannegreia. Her måtte jeg både representere ungdommen og stå på barrikadene for mannen.
Heldigvis var instruktøren en hyggelig tyrkisk jente i 30-årene som trakk gjennomsnittsalderen godt ned.
I det vi skulle begynne kom det jammen til en mann også. Med en viss lettelse over ikke å være eneste hanen i kurven smilte jeg vennlig til han. Han stilte seg ved siden av meg og smilte bredt tilbake.
Mens vi sto og ventet på å begynne opplevde jeg at fyren kom nærmere og nærmere meg. Faktisk så nærme at jeg begynte å bli ganske ukomfortabel. Når vi til slutt stod skulder til skulder blunket han til meg og dro av seg på overkroppen. » Eine schöööööne tag» sier han og måler meg fra topp til tå.
Dette ble litt too much for meg. Ganske desperat tittet jeg meg rundt, pekte i gresset bak meg og sa «Usch, usch.. katzen schitte». I det han snudde seg for å se, tok jeg matta mi og presset meg mellom to russiske damer. Puhh..
Utifra praten var det tydelig at det gikk i russisk og tysk. Instruktøren henventer seg til meg og sa noe på russisk. Jeg skjønte ikke bæret og svarte like godt på norsk: «Heisann, hoppsann». «Deutschland? Sprechen Sie Deutsch?» spurte hun. «Bitte litte deutsche» sa jeg og føyet til «Ich bin aus Norwegen». «Ahhh» sa hun. «Ahh haaa» sa jeg. Hun snudde seg tilbake til klassen igjen og timen startet.
Etter å ha stretchet litt nakke, armer, rullet med hoftene og tatt masse knebøy, skulle vi ned på alle fire. Det var godt over 30 grader og alle var i badeklær. Noen mer anstendig enn andre. Vi skulle stå på alle fire og løfte en arm og motsatt bein. Dette er øvelsen hvor vi etterligner supermann.
Rett foran meg hadde jeg en eldre dame som overhodet ikke var sjenert. Ikledd veldig, veldig lite, dyttet hun ut baken så voldsomt at den lille gullfargede bikinitrusa ble svelget levende. Dette ble for sterkt. Jeg utøvde selvsensur og flyttet matta mi 2 meter lenger tilbake.
Etter mange runder med Supermann-øvelsen gikk vi over til katteøvelsen. Vi henholdsvis skjøt rygg og svaiet korsryggen, gang på gang.
Litt inn i timen gikk familien forbi på vei til bassenget. Jeg vinket ivrig til mine barn. Stolte som de er av at pappaen deres er med på slike aktiviteter, så de demonstrativt i motsatt retning mens de skyndte seg forbi. Pussig nok virket det som begge de eldste hadde fått en telefonoppringning samtidig der de gikk med mobilene til øret og så i bakken.
Vi avsluttet stående med å bøye ryggen å strekke hendene mot bakken. Det var det, timen var over. Lite øvelser for beina men ellers helt greit.
Min nye ufrivillige mannevenn kom smilende bort til meg etter timen og pekte på t-skjorta mi. «Madmenstretching? Männerklub? Ja?». Litt redd for hva han mente med «Männerklub», prøvde jeg stotrende å forklare at det handler om «Eine blogg für alles das nicht fleksible ist». Han så litt rart på meg, slo meg på ryggen mens han flirte, og tuslet avgårde til en fyr som stod og ventet på ham med badehånkler.
Da har jeg fått prøvd tyrkisk stretching også, som viste seg å være akkurat som de fleste andre steder. Ikke så avansert men helt greit 🙂
I 2010 var det 30-års jubileum for Star Wars – Empire Strikes Back. TIME dro ut for å finne ut hvordan Star Wars arven kunne leve videre.
Av alle rare vinklinger finner de denne fyren som har skapt en ny Yoga-stil hvor man stretcher «Star Wars Style».
Ganske sært egentlig – enjoy! 🙂
Knut er aldri sur – her er han på tur . Vovsen er med – men den er ikke å se…
Ble bikkja skremt Knut? Uansett – knallbra stretch 🙂
Celine er også på tur. Her er hun på Operataket. Ikke noe er som å stretche på en av Oslos største og flotteste severdigheter. Hold godt på kosedyret Celine.
Kjempebra stretch 🙂
Torbjørn tar en korridorstretch og demonstrerer at liten plass ikke behøver å være begrensende.
Ser ut som om du har potensiale for full splitt Torbjørn – knallbra 🙂
Sarah stretcher på trampolinen. Eller rettere sagt – langt over trampolinen!
Luftig svev og super stretch Sarah 🙂 Pass på at du ikke treffes av lavtflygende fugler og høytflyvende ekorn 😉
Ingen benk i sikte. Ikke noe gjerde…ikke så mye som en forhøyning. Men – der borte er det jaggu en stang!
Klaarika finner alltid en måte å få stretchet på – superbra Klaarika 🙂
Med dette må vi nok dessverre konstatere at sommeren er på hell. Vi takker for utrolig mange flotte stretchingbilder som vi har mottatt i løpet av sommermånedene. Så mange gode bidrag har det vært at vi ser det som komplett umulig å skulle rangere alt som har kommet inn. Vi ønsker derfor å lage en kavalkade av alle sammen og vise de frem for verden en gang til 🙂
Følg med – kavalkaden kommer snart på en facebook-side i nærheten av deg 😉
Until then – keep stretching 🙂
Det er alltid hyggelig å få besøk på hytta, og ekstra hyggelig er det når været i tillegg viser seg fra sin beste side. Hytta vår ligger ved Iddefjorden med gangavstand til en liten vik, med en liten strand. Da det endelig er en dag med sol har vi tatt med våre venner til badeplassen.
Historisk er innbyggerne langs Iddefjorden vant til harde tak. Her har de gjennom tidene ligget i krig med svenskene, brutt jorda og hoggd stein. I årene før 1. verdenskrig var det på det meste 2000 steinhoggere i sving i lia her.
En slik historie gjør noe med folk – de blir tøffe! Mannfolka er tøffe. Kvinnfolka er tøffe. Unga er tøffe og bikkjene er tøffe. Men de tøffeste av de tøffe er de gamle gubbene! De har sett alt og hørt alt. De oser av jord, tobakk og svette, har splinter i nevene og steinstøv i nesa.
To gamle gubber sitter et steinkast unna oss på stranda og følger nøye med. De sitter i behørig avstand til barnefamiliene og vannet.
De har med seg et vaklevorent campingbord og to slitne stoler. På bordet har de liggende hver sin matpakke. De har kaffe på termos, rullings i brystlommene og stokk og rullator. De myser mot solen med buskete øyebryn. Mer hår i ørene enn på hodet. En har seler som holder buksene godt opp under armene og en har caps fra Felleskjøpet plantet på hodet. Begge har høreapparat og ansiktene deres er fulle av furet værbitt.
Gubbene veksler noen ord seg i mellom nå og da men virker ellers ikke spesielt taletrengte. Dårlig hørsel har de begge, så når de først sier noe så får vi det med oss alle sammen.
– Det var bra at solen kom så unga kan svømme i dag.
– Hæææ?
– Jeg sier – det var bra at solen kom og at unga kan svømme i dag.
– Hææ? Skal du tømme deg i stolen i dag? Er det noe lurt å gjøre da?
– Jeg snakker ikke om å rømme til Polen, jeg sier at…
Og sånn går det att og frem noen ganger før de synker tilbake til egne tanker og myser på strandlivet som utfolder seg.
Ungene bader og leker i vannkanten. Damene sitter med hver sin kaffekopp og skravler om jenteting, og vi mannfolka står og diskuterer stretchingøvelser.
Jeg står med samlede bein og viser hvordan jeg kan øke fleksibiliteten min med 10 cm bare ved et enkelt triks. Jeg går fra å rekke til midt på leggen til å ta i bakken med strake bein. Kompisen min hoyer overrasket og skal straks prøve det samme. Mens vi står der med rompa i været og prøver å ta i bakken hører vi gubbene komme ut av dvalen igjen.
– Hva driver de med?
– Hææ?
– Jeg sier…Hva driver de med?
– Nei, det er ikke drivved, det er unga som bader…Men hva er det de to der egentlig driver med?
Vi later som om vi ikke hører. Jeg går over til å vise en pnf-øvelse (proprioceptive neuromuscular facilitation) hvor jeg tar beina ut til siden og bøyer ned i knærne slik at jeg blir sittende som i en ridestilling. Med litt overtaling får jeg kompisen til å prøve det samme, og dermed sitter vi i ridestilling med beina så langt fra hverandre som vi kan komme. På min kommando presser vi knærne mot hverandre det hardeste vi klarer i 10 sekunder. Vi klemmer til, gjør grimaser av anstrengelse og er sprut røde i toppen.
Dette får gubbene i gang igjen…
– Jaggu….de gjør fra seg rett på stranda. Eier de ikke skam?? Edvald – dette kan jeg ikke se på..
– De skiter ikke, ser du ikke at de har benklær på?
– Hææ..
Siv sitter med ansiktet gjemt i hendene og rister på hodet. Jeg tar hintet og går bort til gubbene og prøver å forklare hva vi driver med. Jeg snakker om å stretche for å bli mykere, bedre kroppens fleksibilitet..bla, bla…
De stirrer på meg med tomme øyne mens jeg prater og gestikulerer. Jeg tror jeg har fått forklart meg på en god måte og avslutter med å ønske de en fin dag videre. Jeg får ikke noe svar men den ene gubben hever en hånd. Litt usikker på om det er en avskjedshilsen, eller om han vifter meg vekk, snur jeg ryggen til de og tusler tilbake.
Når jeg er kommet på behørig avstand ser jeg gubben med bukseselene prøve å hviske til Felleskjøpet. Han lener seg så langt over stolen at buksebeina kryper oppover mot knærne og blotter kritthvite legger. Et øyeblikk bikker stolen faretruende og det ser ut som om han skal tippe hodestups i fanget på kameraten.
– De er jentegutter..
…gauker han inn i øret på Felleskjøpet. Felleskjøpet nikker betenksomt. De reiser seg ustøtt og begynner å pakke sammen…
Siv prøver å synke ned i sanda, og jeg får en plutselig trang til å ta en svømmetur…en lang en…under vann….
madmenstretching.com 