Gamle menn på stranda stretcher ikke!


Det er alltid hyggelig å få besøk på hytta, og ekstra hyggelig er det når været i tillegg viser seg fra sin beste side. Hytta vår ligger ved Iddefjorden med gangavstand til en liten vik, med en liten strand. Da det endelig er en dag med sol har vi tatt med våre venner til badeplassen.

Historisk er innbyggerne langs Iddefjorden vant til harde tak. Her har de gjennom tidene ligget i krig med svenskene, brutt jorda og hoggd stein. I årene før 1. verdenskrig var det på det meste 2000 steinhoggere i sving i lia her.

En slik historie gjør noe med folk – de blir tøffe! Mannfolka er tøffe. Kvinnfolka er tøffe. Unga er tøffe og bikkjene er tøffe. Men de tøffeste av de tøffe er de gamle gubbene! De har sett alt og hørt alt. De oser av jord, tobakk og svette, har splinter i nevene og steinstøv i nesa.

Foto: http://www.idd.no

To gamle gubber sitter et steinkast unna oss på stranda og følger nøye med. De sitter i behørig avstand til barnefamiliene og vannet.

De har med seg et vaklevorent campingbord og to slitne stoler. På bordet har de liggende hver sin matpakke. De har kaffe på termos, rullings i brystlommene og stokk og rullator. De myser mot solen med buskete øyebryn. Mer hår i ørene enn på hodet. En har seler som holder buksene godt opp under armene og en har caps fra Felleskjøpet plantet på hodet. Begge har høreapparat og ansiktene deres er fulle av furet værbitt.

Gubbene veksler noen ord seg i mellom nå og da men virker ellers ikke spesielt taletrengte. Dårlig hørsel har de begge, så når de først sier noe så får vi det med oss alle sammen.

– Det var bra at solen kom så unga kan svømme i dag.
– Hæææ?
– Jeg sier – det var bra at solen kom og at unga kan svømme i dag.
– Hææ? Skal du tømme deg i stolen i dag? Er det noe lurt å gjøre da?
– Jeg snakker ikke om å rømme til Polen, jeg sier at…

Og sånn går det att og frem noen ganger før de synker tilbake til egne tanker og myser på strandlivet som utfolder seg.

Ungene bader og leker i vannkanten. Damene sitter med hver sin kaffekopp og skravler om jenteting, og vi mannfolka står og diskuterer stretchingøvelser.

Jeg står med samlede bein og viser hvordan jeg kan øke fleksibiliteten min med 10 cm bare ved et enkelt triks. Jeg går fra å rekke til midt på leggen til å ta i bakken med strake bein. Kompisen min hoyer overrasket og skal straks prøve det samme. Mens vi står der med rompa i været og prøver å ta i bakken hører vi gubbene komme ut av dvalen igjen.

– Hva driver de med?
– Hææ?
– Jeg sier…Hva driver de med?
– Nei, det er ikke drivved, det er unga som bader…Men hva er det de to der egentlig driver med?

Vi later som om vi ikke hører. Jeg går over til å vise en pnf-øvelse (proprioceptive neuromuscular facilitation) hvor jeg tar beina ut til siden og bøyer ned i knærne slik at jeg blir sittende som i en ridestilling. Med litt overtaling får jeg kompisen til å prøve det samme, og dermed sitter vi i ridestilling med beina så langt fra hverandre som vi kan komme. På min kommando presser vi knærne mot hverandre det hardeste vi klarer i 10 sekunder. Vi klemmer til, gjør grimaser av anstrengelse og er sprut røde i toppen.

Dette får gubbene i gang igjen…

– Jaggu….de gjør fra seg rett på stranda. Eier de ikke skam?? Edvald – dette kan jeg ikke se på..
– De skiter ikke, ser du ikke at de har benklær på?
– Hææ..

Siv sitter med ansiktet gjemt i hendene og rister på hodet. Jeg tar hintet og går bort til gubbene og prøver å forklare hva vi driver med. Jeg snakker om å stretche for å bli mykere, bedre kroppens fleksibilitet..bla, bla…

De stirrer på meg med tomme øyne mens jeg prater og gestikulerer. Jeg tror jeg har fått forklart meg på en god måte og avslutter med å ønske de en fin dag videre. Jeg får ikke noe svar men den ene gubben hever en hånd. Litt usikker på om det er en avskjedshilsen, eller om han vifter meg vekk, snur jeg ryggen til de og tusler tilbake.

Når jeg er kommet på behørig avstand ser jeg gubben med bukseselene prøve å hviske til Felleskjøpet. Han lener seg så langt over stolen at buksebeina kryper oppover mot knærne og blotter kritthvite legger. Et øyeblikk bikker stolen faretruende og det ser ut som om han skal tippe hodestups i fanget på kameraten.

– De er jentegutter..

…gauker han inn i øret på Felleskjøpet. Felleskjøpet nikker betenksomt. De reiser seg ustøtt og begynner å pakke sammen…

Siv prøver å synke ned i sanda, og jeg får en plutselig trang til å ta en svømmetur…en lang en…under vann….

Forfatter: helgeolaussen

Far til 5 og entusiastisk utøver og Taekwondo instruktør. Opptatt av trening, kampsport og stretching. Jobber i Oktan reklamebyrå med varehandel, forbrukerinnsikt og digitale medier.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s