Dag 29 – lytter til kroppen!

Jeg begynner nå på uke 5 av programmet «Full splitt og hodespark på 8 uker!».

Denne gangen passer jeg på å lytte mer til kroppen enn jeg gjorde under gjennomføringen av «Full splitt på 3 uker!«.

Her føler jeg en viss samhørighet med Kevin Costner. Han danset med ulver, jeg lytter til kroppen. Begge er vi i ett med naturen…

Det første du lærer når du begynner å lytte til kroppen er hvor utrolig mye rare lyder den lager. Dernest lærer du å kjenne etter når du kan tyte på og når du må ta det med ro.

Brent barn lukter som kjent ille, og jeg pådro meg flere slitasjeskader da, som jeg fremdeles sliter med. Jeg nevner i fleng høyre kne og lysken.

Dessverre medfører smerter i lyske og kne at jeg ikke tørr å kjøre programmet fullt ut hver dag. Smertene kommer når jeg stretcher og er et resultat av at jeg stretchet for ofte og hardt ved gjennomføringen av det forrige programmet. Dette er svært frustrerende for en utålmodig sjel, men jeg velger heller å forlenge de 8 ukene enn å sette kroppen ut av spill for en lengre periode. Rent praktisk betyr det at jeg nå kjører stretching en gang om dagen i stedet for to.

Jeg føler derfor at jeg er i en fase hvor jeg vedlikeholder mer enn at jeg oppnår progresjon.

Selv om jeg ikke får stretchet like mye som jeg ønsker så har jeg alikevel klart å holde jogginga ved like. Ca hver 3. dag er det ut på tur ikke sur. Turene ligger på rundt en time og avstanden er stort sett mellom 8 og 10 km.

Da jeg er langt unna å være i form føler jeg meg ikke helt som Ingrid Kristiansen når jeg løper. Dette beror nok for det første på at jeg ikke er kvinne og for det andre at jeg ligner mer på ringeren i Notre Dame som humper avgårde.

Det er med andre ord ikke så vanskelig å se at jeg sliter litt. Og skulle du ikke se meg (da er du antagelig blind), så vil du i hvertfall kunne høre meg (med mindre du også er døv). Det er litt som en blanding av hese eselskrik og fotpumpe til oppblåsbar lekebåt: Ææææææhhh-huuuuu… Æææææææhhh- huuuuu… Æææææææhhh-huuuuuu…

Jeg løper alltid med iPhone og ørepropper. Det er både for å slippe å høre meg selv, og for å glemme hvor tungt det er å jogge.

Skal jeg i det hele tatt kunne vise til noe særlig fremgang så må det bli gjennom stretchingøvelse nr. 7 – Innside lår – skredderen. Her kommer jeg dramatisk mye lenger ned nå enn tidligere 🙂 Det betyr at jeg endelig har kommet på god fot med mine venner Magnus og Longus. Bedre kjent som musklene adductur magnus og adductor longus.

Målet med denne øvelsene er å få Magnus og Longus i bakken slik at beina følger etter. Gutta er sterke og gjenstridige så det blir en tøff kamp.

Her er et før og etter bilde som viser hvordan Magnus og Longus har begynt å gi etter. «Før» bildet er arrangert, men er etter tidligere målinger som viser hvor jeg var før jeg begynte å stretche.

Legg merke til den snasne blå tøyfilla under beina på «Etter»-bildet. Det er en antiskli-matte som forhindrer at beina sklir ut av stilling.

Vent…jeg kjenner at det bobler et rim til overflaten nå… «Bruk antiskli for ikke å gå lei- det hjelper spør du meg!»

Antiskli-matta har jeg «lånt» fra under et teppe i gangen som gjestene alltid sklir på. Ikke fortell det til Siv for hun har lett etter den en stund…

Før stretchingprogrammet begynte var jeg her:

 Dag 29 inn i stretchingprogrammet og er jeg her: