One happy camper!


Dette må sies å være «one happy camper»!

Vi er akkurat ferdig med dagens stretchingtime og de fleste av oss er svært fornøyd med timen og progresjonen så langt. Samtidig kan vi ikke annet enn å misunne denne karen her som ligger en del foran oss i løypa. Og selvsagt kan han ikke la være å gni det inn 😉

Gliser du bredere nå Einar så blir vi nødt til å reklamere for tannkrem!

Vel, vel…hit skal vi vanlige dødelige også. En millimeter om dagen og vi er stadig nærmere full splitt.

Resistance stretching – styrke og stretching i samme øvelse


Skal du bli mer fleksibel er det helt avgjørende at du trener styrke i tillegg til å stretche. Styrke og fleksibilitet er som yin og yang, himmel og jord, vann og ild, cola og pølse, øl og peanøtter, vin og ost, snørr og bart…

Nettopp denne dualismen utgjør helheten. Resistance stretching sørger for denne balansen og med hver stretchingøvelse følger en styrkeøvelse. Setter vi de sammen får vi en flytende øvelse som også er en god aerobisk økt. Smoothe…

Her viser vi deg noen utvalgte øvelser for forside, innside og bakside lår samt leggene:

1. Forside lår

2. Innside lår

3. Bakside lår

4. Leggene

Vi har testet en App om Resistance Stretching som du kan les om her:  Resistance Stretching With Dara Torres

Juleselskap – ingen hindring for å få stretchet!


I tradisjonens tro skal familie og slekt treffes i julen. Det skal spises, drikkes, lekes og det skal takkes for presanger. I all vår velferd og overflod er det ingen som husker hva de har fått av hvem så takkefrasene er ganske ovale: «Ahh..tusen takk for presangen, den passet meg midt i blinken.» «Takk for gaven.. gavene…, ungene syntes det var stor stas..».

Og siden de fleste knapt husker hva de har gitt til hvem så er svarene på samme nivå: «Øh..ja, vi tenkte gaven ville passe godt». «Det var fint de likte gaven(e). Vi håpet virkelig d’ ville falle i smak» osv.

Juleselskap er hyggelige de, men de tar tid – mye tid! Mye tid hvor jeg ikke får stretchet…eller? Hmm.. dette kan jeg fikse…

Vi ankommer brodern’s nyanskaffede enebolig i samlet flokk. Her det er plass til oss alle og langbordet er dekket til 20 personer. Allerede innenfor døra byr første stretchingmulighet seg – uteskoene må av og innesko skal på. Jeg samler beina, retter ut knærne og knekker over i hofta. Sakte og kontrollert bøyer jeg meg fremover og lar armene henge rett ned. Kjenner at jeg er ganske så stiv nå da vi kommer rett fra kulda. Hendene når ikke helt ned til skoa. Jeg puster dypt inn og på utpust prøver jeg å slippe meg enda litt lengre ned. Det hjalp på noen centimeter. Jeg tar nok et dypt åndedrag og slipper meg enda lengre ned på utpust..puhhh… Jepp, der kom jeg helt ned.

Fornøyd knytter jeg opp skolissene og retter meg sakte opp igjen..og ser inn i øynene på et lettere forfjamset vertsskap. Siv sender meg et blikk som må ligge på samme frekvens som en laserstråle for jeg blir varm og rød i toppen. «Nye sko,» stammer jeg frem..»ligger veldig lavt i terrenget…». Siv stønner og hjelper barn nr 3 ut av ytterklærne, mens jeg fremdeles står i sokkelesten og føler meg like nyttig som Rudolf uten slede.

Vel innenfor er det lett mingling mens vertskapet gjør ferdig det siste før vi kan sette oss til bords. Jeg sveiper nedom kjellerstua hvor ungene er i full gang med PlayStation, curling på plastbrett og bordtennis. Et eldorado for både små og store barn 🙂

Vi ønskes velkommen til bords og jeg må noe motvillig avslutte en svært så spennende bordtenniskamp mot en av gutta mine – Dennis på 10 år. Denne kunne jeg vunnet hvis vi hadde fått fortsette, det er jeg nesten helt sikker på…

Lettere svett i panna sitter jeg ved langbordet og koser meg med maten og hyggelig selskap. Praten dreier seg etter hvert over til et emne hvor jeg har lite å bidra med; gardiner. Jeg blir i stedet sittende og fundere på hvordan jeg skal kunne få gjennomført nok en stretchingøvelse nå som jeg fremdeles har litt varme i kroppen etter bordtennisen.

Selvsagt – jeg har en øvelse som passer bra. Under bordet legger jeg høyre fot på venstre kne,  lener meg litt fremover og presser det høyre beinet ned med høyre arm. Jepp, det funker bra. Jeg velger å gjennomføre øvelsen som en ai-øvelse (active isolated stretching); presser og holder i ytterpunkt i 2 sekunder, slipper opp, og gjentar. Jeg kjører sett av 8 repetisjoner og bytter bein mellom hvert sett.

Svigermor, på andre siden av bordet, retter seg brått opp og ser litt forfjamset ut. Nei, nei, nei..jeg tror jeg sparket borti henne da jeg skiftet bein. Hun tar et fastere grep på bestikket og saumfarer bordet med sine kalde, stikkende øyne. Jeg merker at hennes borende blikk nærmer seg og jeg blir svært opptatt med å stirre dypt ned vinglasset. Jeg tar hverken blikket fra vinen eller glasset fra munnen før jeg merker at hennes oppmerksomhet har forlatt meg til fordel for sidemannen. Jeg gulper ned hele innholdet i glasset og kjenner meg litt ør. Må ha dratt på meg 2 i promille bare på den unnamanøveren der.

Siv ser bort på meg og svinger hodet sakte fra side til side. Hun skjønner hva jeg driver med og liker det ikke.

Nei, jeg må være mer diskret. Etter maten må jeg en tur på badet. Mens jeg vasker hendene ser jeg vinduet i speilet. Hmm.. vinduskarmen er jo i helt riktig høyde. Jeg spretter ned på gulvet, tar noen raske push-ups for blodsirkulasjonens skyld, reiser meg opp og planter en fot i vinduskarmen. Perfekt! Jeg lener meg over det utstrakte beinet og kjenner hvordan jeg får strukket bakside lår – hamstringene. Jeg holder i 30 sekunder og bytter bein.

Jammen ligger husene tett. Mens jeg stretcher titter jeg ut av vinduet og ser rett inn i naboens spisestue. Ser ut som om de har juleselskap der også. Flere av barna peker mot meg og gestikulerer til de voksne. Snart titter alle min vei. Jeg satser på at de ikke gjenkjenner meg gjennom vinduet, tar av meg sokken og vinker tilbake med foten. Tenker broder’n skal få litt å forklare sine kjære naboer he, he… Jeg gjentar stretchingøvelsen to ganger til og returnerer til selskapet med et smil.

Fornøyd med meg selv setter meg i sofaen ved siden av Siv. Hun ser spørrende på meg og jeg hvisker noen ord om at det er godt å få gått på do innemellom. En dyp fure mellom øynene hennes forteller meg at det kanskje ikke var det glupeste jeg kunne kommet opp med. Jeg får den samme Rudolf-følelsen som da vi kom og jeg bestemmer meg for å la stretching være stretching resten av kvelden…

Foto: Robert Proksa

8 gode stretchingøvelser for å redusere ryggsmerter!


Som så mange andre voksne sliter også jeg med stiv rygg og smerter i korsryggen. For min del er jeg ikke i tvil om hva det skyldes – et liv med for lite bevegelse! Joda – jeg trener ofte om kveldene, men resten av det våkne døgnet gjennomføres mer eller mindre fra en stol.

Mine ryggplager forsvinner som dugg for solen så lenge jeg klarer å gjennomføre daglige stretchingøvelser for ryggen. Her er 8 gode stretchingøvelser som utføres ved å holde i ca 30 sekunder pr øvelse. Jeg er alltid forsiktig når jeg stretcher ryggen og passer på å ikke stretche for hardt. I tillegg benytter jeg kun statiske øvelser.

Finn en ledig tid hvor du kan være utforstyrret og kos deg med øvelsene. Slapp av og pust rolig gjennom hele økta. Fra begynnelse til slutt bruker du mindre enn 10 minutter. Sørg for at dette blir 10 minutter du gleder deg til hver dag 🙂

Stretching på bilverkstedet!


Ny bil er alltid like gøy. Blid og fornøyd var jeg hos Ford-forhandleren i går og hentet ut ny bil. I dag sitter jeg på verkstedet og venter på at de skal finne ut av hvorfor bakdøra ikke vil låse seg – jada!

Jeg håper inderlig ikke at jeg har fått en mandagsbil, og at dette er starten på et langt mareritt.

Nå vandrer jeg rundt i bilutstillingen mens jeg venter på at bilen skal bli ferdig. Jeg peiler meg inn på en kaffeautomat, trykker på knappen og får tidsanvist 30 sekunder i displayet. Perfekt tid for en stretchingøvelse.

Jeg tar tak i bordplata med begge hender og gjør utfall med høyre bein. Det strekker, det strekker, det strekker…Pip.. Kaffen er klar, og jeg fikk strukket ut innside lår på ene siden 🙂 Blir ventetiden lang rekker jeg kanskje en kopp til, med tilhørende utfall på det andre beinet. Peerrfect!

Jeg tusler bort til en S-max. Fin bil a gitt – samme som jeg har kjøpt, he, he…. En litt dyrere modell er det riktig nok.

Jeg åpner bakluka og titter inn. «Hallo! Hallo! Hvordan står det til…» stor plass når baksetene er lagt ned, men ikke stort nok til å skape ekko. Kjeeeedelig!

Jeg kryper inn på alle fire. Hmmm.. God nok plass til å gå ut i stretchingøvelsen frosken. Hvis jeg presser beina godt ut klarer jeg kanskje å nå ut til begge sideveggene?

(Slik ser frosken ut)

«Herre Jemini!» En eldre kar, arm i arm med sin krokryggete kone, snur seg bort i forferdelse samtidig som han prøver å dekke til konas øyne med den ledige hånda. Henvendt til bilselgeren hører jeg ham si: «I våre unge dager var det riktig nok ikke uvanlig å se lettkledde damemennesker på panseret, men homser i bagasjerommet stimulerer ikke oss til å kjøpe ny bil! Dette kan jeg si er noe av det værste jeg har vært med på…. Kom kone, vi går til Volvo i stedet.»

Bilselgeren gir meg et drepende blikk og jeg har bare lyst  til  å bli værende i bagasjerommet med døra lukket.

Slukøret går jeg bort i ventekroken og setter meg på en pinnestol. Det er utrolig kjedelig å vente. Jeg hater kø og jeg hater å vente… Jeg trommer fingrene på bordet og nynner litt for meg selv: «Hallo! Hallo! Hvordan står det til? Takk bare bra…»

Jeg ser meg rundt. Ingen i umiddelbar nærhet. Jeg trekker høyre fot opp på venstre kne og lener meg over. Dette er en god øvelse for å stretche hoftene. Jeg krummer ryggen og prøver å huske meg rytmisk lenger og lenger ned mot fanget. Det strekker godt på bakside rumpe, i hofta og i korsryggen. Akkurat slik det skal være.

«Pappa?», sier en lys pikestemme, «Hvorfor slikker den mannen seg mellom beina sånn som Pus gjør?» Jeg spretter opp i sittende stilling igjen og kjenner hvordan ansiktet flammer opp i en kledelig mørkerød farge. Pappaen ser på meg som om jeg skulle være et misfoster og dytter datteren sin hastig mot utgangsdøra.

Ikke min dag dette tydeligvis..

Men det er viktig for meg å få stretchet. Jeg prøver igjen. Denne gang trekker jeg begge beina opp på stolsete i lotusstilling , strekker armene rett fremfor meg og bøyer meg fremover. Det funker. En gang til. Og enda en gang. Og enda en gang..

«Allahu Akbar» Jeg titter opp og ser en mann som jeg antar er muslim.  Han er kledd i lyse gevanter og har en artig lue. Han smiler høflig til meg med løftede hender.

«Æææhh..», stotrer jeg frem..»Halla Akkar» til deg og..

Smilet hans har blitt en anelse anstrengt og han trekker seg langsomt tilbake mens han mumler i skjegget: «..mumle, mumle.. vantro.. mumle, mumle.. Ins Allah.. mumle, mumle..»

English: A Muslim raises his hands in Takbir, ...
Image via Wikipedia

Nå MÅ bare den bilen bli ferdig snart. Kunne godt tenke meg å skifte omgivelser litt kjapt.

Ikke noe mere flaue episoder nå. Jeg skal stå helt stille, her bak denne stygge kunstige yokka palmen, og bare vente til jeg blir ropt opp. Stille som natten, urørlig som en stein, uanseelig som en svenske…

Etter 10 minutter i fullstendig stillhet, og uten en eneste uheldig omstendighet, hører jeg navnet mitt bli ropt opp.

Lettet snapper jeg nøklen ut av servicemannens hånd og er på vei ut døra før han får sukk for seg. Han roper etter meg at det var noe med en eller annen modul som hadde hengt seg opp…alt skal være i orden…

Tilbake i min nye, og forhåpentligvis trygge bil, puster jeg ut og tenker i mitt stille sinn at det heldigvis er lenge til neste service på bilen…