Ikke noe er som å kombinere aktiviteter, og spesielt artig er det når menn klarer å utføre flere ting på en gang.
Vi snakker om avanserte kombinasjoner som å gå og tygge tyggegummi samtidig, spise med både kniv og gaffel, se på TV mens man spiser, synge mens man dusjer etc.
Vi har besøk av Einar på hytta og under dagens utendørsstretching, fant vi ut at det kunne være greit å bedre utsikten til fjorden 🙂
Her stretcher Einar innside lår med hjelp av storfurua.
Og her kombinerer vi samme stretchingøvelse med trefelling. Ops..der måtte storfurua gi tapt gitt 😉
Da er det bare å «choppe» opp furua i passe vedkubber med noen velrettet håndkantslag. Noen som trenger ved i påsken?
Jeg er på vei fra Oslo til Hamar en sen torsdagskveld. Det er mørkt og jeg er trøtt. Vindusviskerne går på medium fart for å holde ruta fri for sludd. Det er småglatt og jeg anstrenger meg for å se veien.
Endelig er hele veistrekka fra Gardermoen til Hamar ferdig. Etter år med veiarbeide og dullioner kroner brukt burde alt være helt topp. Men det hadde vel vært for godt til å være sant. En så ny og fin vei trenger i hvertfall ikke lys, må noen «kloke» hoder ha tenkt. Jeg blunker frenetisk for å holde Ole Lukkøye unna og samtidig prøve å se hvor veikanten er i mørket.
Nei – dette går ikke lenger, jeg kommer til å sovne. Jeg svinger inn på en rasteplass langs Mjøsa. Jeg må finne på noe for å våkne litt. Jeg går ut av bilen og strekker på liket. Støl og stiv som en stokk. Jeg burde ha fått stretchet litt.
Sludd har gått over i regn og jeg hutrer meg. Uten regntøy er det ikke noe sjakktrekk og oppholde seg lenge ute. Bilene fosser forbi og vannspruten står innover rasteplassen. Jeg skal til å sette meg inn igjen da det slår meg at jeg kan jo stretche i bilen – det har jeg gjort tidligere. Jeg åpner bakluka og legger ned alle baksetene i 7-seteren. Her er det rene danseplassen. Bakdøra smeller igjen etter meg og jeg fumler etter kupelyset. Der ja, tørt, lyst og fint 🙂
Riktig nok er det god plass i bilen men jeg er nødt til å sette meg sidelengs for å få struket beina ut til siden. Jeg lener meg forover samtidig som jeg bruker sikkerhetssela til å trekke meg enda lengre fremover. Prøver å holde korsryggen rett slik at det strekker godt på baksiden av rompa og ned mot hamstringene. Det funker bra. Kjenner at trettheten nå er i ferd med å forsvinne samtidig som noe av stivheten i kroppen gir seg – herlig!
Det kommer en turistbuss med danske skilt inn på rasteplassen og parkerer ved siden av meg. Jeg titter ut og ser flere nyskjerrige ansikt som smiler tilbake og løfter ølflasker til skål. Jeg vinker spakt. Føler meg ganske dust der jeg sitter i det flombelyste bagasjerommet med beina ut til siden samtidig som jeg tviholder i 2 meter sikkerhetssele.
Okei – jeg har ingen planer om å bli sittene her som en annen kuriositet. Jeg samler beina og dytter på bakluka for å komme ut. Ikke noe skjer. Pokker – bakdøra kan bare åpnes utenfra.
Det begynner å tyte dansker ut av bussen med ølflasker og muntre rop, og jeg kjenner på at jeg gjerne vil komme meg raskt av gårde. Lettere desperat prøver jeg sidedørene enda jeg vet at barnesikringen er aktivert på begge. Oh yes – barnesikringen funker som den skal. Så fint!
Noen av danskene begynner å vagge i min retning. Nå er jeg stressa – jeg slenger et bein over midtkonsollen mellom forsetene og prøver å hoppe-smyge meg over. Au – jeg dunker hodet i taket, deiser deretter ned på girstanga og slår mine allerede brustne ribbein i rattet. Dæv… det gjorde vondt!
Med smerter både oventil og nedentil vrikker jeg meg på plass i førersetet, starter bilen og feier forbi buss, dansker, øl og gudene vet hva.
Vel fremme ved hotellet på Hamar kreker jeg meg ut av bilen. Jeg har kul i hodet, ribbeina verker og jeg er glad jeg har fått de barna jeg skal ha.
I tradisjonens tro skal familie og slekt treffes i julen. Det skal spises, drikkes, lekes og det skal takkes for presanger. I all vår velferd og overflod er det ingen som husker hva de har fått av hvem så takkefrasene er ganske ovale: «Ahh..tusen takk for presangen, den passet meg midt i blinken.» «Takk for gaven.. gavene…, ungene syntes det var stor stas..».
Og siden de fleste knapt husker hva de har gitt til hvem så er svarene på samme nivå: «Øh..ja, vi tenkte gaven ville passe godt». «Det var fint de likte gaven(e). Vi håpet virkelig d’ ville falle i smak» osv.
Juleselskap er hyggelige de, men de tar tid – mye tid! Mye tid hvor jeg ikke får stretchet…eller? Hmm.. dette kan jeg fikse…
Vi ankommer brodern’s nyanskaffede enebolig i samlet flokk. Her det er plass til oss alle og langbordet er dekket til 20 personer. Allerede innenfor døra byr første stretchingmulighet seg – uteskoene må av og innesko skal på. Jeg samler beina, retter ut knærne og knekker over i hofta. Sakte og kontrollert bøyer jeg meg fremover og lar armene henge rett ned. Kjenner at jeg er ganske så stiv nå da vi kommer rett fra kulda. Hendene når ikke helt ned til skoa. Jeg puster dypt inn og på utpust prøver jeg å slippe meg enda litt lengre ned. Det hjalp på noen centimeter. Jeg tar nok et dypt åndedrag og slipper meg enda lengre ned på utpust..puhhh… Jepp, der kom jeg helt ned.
Fornøyd knytter jeg opp skolissene og retter meg sakte opp igjen..og ser inn i øynene på et lettere forfjamset vertsskap. Siv sender meg et blikk som må ligge på samme frekvens som en laserstråle for jeg blir varm og rød i toppen. «Nye sko,» stammer jeg frem..»ligger veldig lavt i terrenget…». Siv stønner og hjelper barn nr 3 ut av ytterklærne, mens jeg fremdeles står i sokkelesten og føler meg like nyttig som Rudolf uten slede.
Vel innenfor er det lett mingling mens vertskapet gjør ferdig det siste før vi kan sette oss til bords. Jeg sveiper nedom kjellerstua hvor ungene er i full gang med PlayStation, curling på plastbrett og bordtennis. Et eldorado for både små og store barn 🙂
Vi ønskes velkommen til bords og jeg må noe motvillig avslutte en svært så spennende bordtenniskamp mot en av gutta mine – Dennis på 10 år. Denne kunne jeg vunnet hvis vi hadde fått fortsette, det er jeg nesten helt sikker på…
Lettere svett i panna sitter jeg ved langbordet og koser meg med maten og hyggelig selskap. Praten dreier seg etter hvert over til et emne hvor jeg har lite å bidra med; gardiner. Jeg blir i stedet sittende og fundere på hvordan jeg skal kunne få gjennomført nok en stretchingøvelse nå som jeg fremdeles har litt varme i kroppen etter bordtennisen.
Selvsagt – jeg har en øvelse som passer bra. Under bordet legger jeg høyre fot på venstre kne, lener meg litt fremover og presser det høyre beinet ned med høyre arm. Jepp, det funker bra. Jeg velger å gjennomføre øvelsen som en ai-øvelse (active isolated stretching); presser og holder i ytterpunkt i 2 sekunder, slipper opp, og gjentar. Jeg kjører sett av 8 repetisjoner og bytter bein mellom hvert sett.
Svigermor, på andre siden av bordet, retter seg brått opp og ser litt forfjamset ut. Nei, nei, nei..jeg tror jeg sparket borti henne da jeg skiftet bein. Hun tar et fastere grep på bestikket og saumfarer bordet med sine kalde, stikkende øyne. Jeg merker at hennes borende blikk nærmer seg og jeg blir svært opptatt med å stirre dypt ned vinglasset. Jeg tar hverken blikket fra vinen eller glasset fra munnen før jeg merker at hennes oppmerksomhet har forlatt meg til fordel for sidemannen. Jeg gulper ned hele innholdet i glasset og kjenner meg litt ør. Må ha dratt på meg 2 i promille bare på den unnamanøveren der.
Siv ser bort på meg og svinger hodet sakte fra side til side. Hun skjønner hva jeg driver med og liker det ikke.
Nei, jeg må være mer diskret. Etter maten må jeg en tur på badet. Mens jeg vasker hendene ser jeg vinduet i speilet. Hmm.. vinduskarmen er jo i helt riktig høyde. Jeg spretter ned på gulvet, tar noen raske push-ups for blodsirkulasjonens skyld, reiser meg opp og planter en fot i vinduskarmen. Perfekt! Jeg lener meg over det utstrakte beinet og kjenner hvordan jeg får strukket bakside lår – hamstringene. Jeg holder i 30 sekunder og bytter bein.
Jammen ligger husene tett. Mens jeg stretcher titter jeg ut av vinduet og ser rett inn i naboens spisestue. Ser ut som om de har juleselskap der også. Flere av barna peker mot meg og gestikulerer til de voksne. Snart titter alle min vei. Jeg satser på at de ikke gjenkjenner meg gjennom vinduet, tar av meg sokken og vinker tilbake med foten. Tenker broder’n skal få litt å forklare sine kjære naboer he, he… Jeg gjentar stretchingøvelsen to ganger til og returnerer til selskapet med et smil.
Fornøyd med meg selv setter meg i sofaen ved siden av Siv. Hun ser spørrende på meg og jeg hvisker noen ord om at det er godt å få gått på do innemellom. En dyp fure mellom øynene hennes forteller meg at det kanskje ikke var det glupeste jeg kunne kommet opp med. Jeg får den samme Rudolf-følelsen som da vi kom og jeg bestemmer meg for å la stretching være stretching resten av kvelden…
Ny bil er alltid like gøy. Blid og fornøyd var jeg hos Ford-forhandleren i går og hentet ut ny bil. I dag sitter jeg på verkstedet og venter på at de skal finne ut av hvorfor bakdøra ikke vil låse seg – jada!
Jeg håper inderlig ikke at jeg har fått en mandagsbil, og at dette er starten på et langt mareritt.
Nå vandrer jeg rundt i bilutstillingen mens jeg venter på at bilen skal bli ferdig. Jeg peiler meg inn på en kaffeautomat, trykker på knappen og får tidsanvist 30 sekunder i displayet. Perfekt tid for en stretchingøvelse.
Jeg tar tak i bordplata med begge hender og gjør utfall med høyre bein. Det strekker, det strekker, det strekker…Pip.. Kaffen er klar, og jeg fikk strukket ut innside lår på ene siden 🙂 Blir ventetiden lang rekker jeg kanskje en kopp til, med tilhørende utfall på det andre beinet. Peerrfect!
Jeg tusler bort til en S-max. Fin bil a gitt – samme som jeg har kjøpt, he, he…. En litt dyrere modell er det riktig nok.
Jeg åpner bakluka og titter inn. «Hallo! Hallo! Hvordan står det til…» stor plass når baksetene er lagt ned, men ikke stort nok til å skape ekko. Kjeeeedelig!
Jeg kryper inn på alle fire. Hmmm.. God nok plass til å gå ut i stretchingøvelsen frosken. Hvis jeg presser beina godt ut klarer jeg kanskje å nå ut til begge sideveggene?
(Slik ser frosken ut)
«Herre Jemini!» En eldre kar, arm i arm med sin krokryggete kone, snur seg bort i forferdelse samtidig som han prøver å dekke til konas øyne med den ledige hånda. Henvendt til bilselgeren hører jeg ham si: «I våre unge dager var det riktig nok ikke uvanlig å se lettkledde damemennesker på panseret, men homser i bagasjerommet stimulerer ikke oss til å kjøpe ny bil! Dette kan jeg si er noe av det værste jeg har vært med på…. Kom kone, vi går til Volvo i stedet.»
Bilselgeren gir meg et drepende blikk og jeg har bare lyst til å bli værende i bagasjerommet med døra lukket.
Slukøret går jeg bort i ventekroken og setter meg på en pinnestol. Det er utrolig kjedelig å vente. Jeg hater kø og jeg hater å vente… Jeg trommer fingrene på bordet og nynner litt for meg selv: «Hallo! Hallo! Hvordan står det til? Takk bare bra…»
Jeg ser meg rundt. Ingen i umiddelbar nærhet. Jeg trekker høyre fot opp på venstre kne og lener meg over. Dette er en god øvelse for å stretche hoftene. Jeg krummer ryggen og prøver å huske meg rytmisk lenger og lenger ned mot fanget. Det strekker godt på bakside rumpe, i hofta og i korsryggen. Akkurat slik det skal være.
«Pappa?», sier en lys pikestemme, «Hvorfor slikker den mannen seg mellom beina sånn som Pus gjør?» Jeg spretter opp i sittende stilling igjen og kjenner hvordan ansiktet flammer opp i en kledelig mørkerød farge. Pappaen ser på meg som om jeg skulle være et misfoster og dytter datteren sin hastig mot utgangsdøra.
Ikke min dag dette tydeligvis..
Men det er viktig for meg å få stretchet. Jeg prøver igjen. Denne gang trekker jeg begge beina opp på stolsete i lotusstilling , strekker armene rett fremfor meg og bøyer meg fremover. Det funker. En gang til. Og enda en gang. Og enda en gang..
«Allahu Akbar» Jeg titter opp og ser en mann som jeg antar er muslim. Han er kledd i lyse gevanter og har en artig lue. Han smiler høflig til meg med løftede hender.
«Æææhh..», stotrer jeg frem..»Halla Akkar» til deg og..
Smilet hans har blitt en anelse anstrengt og han trekker seg langsomt tilbake mens han mumler i skjegget: «..mumle, mumle.. vantro.. mumle, mumle.. Ins Allah.. mumle, mumle..»
Image via Wikipedia
Nå MÅ bare den bilen bli ferdig snart. Kunne godt tenke meg å skifte omgivelser litt kjapt.
Ikke noe mere flaue episoder nå. Jeg skal stå helt stille, her bak denne stygge kunstige yokka palmen, og bare vente til jeg blir ropt opp. Stille som natten, urørlig som en stein, uanseelig som en svenske…
Etter 10 minutter i fullstendig stillhet, og uten en eneste uheldig omstendighet, hører jeg navnet mitt bli ropt opp.
Lettet snapper jeg nøklen ut av servicemannens hånd og er på vei ut døra før han får sukk for seg. Han roper etter meg at det var noe med en eller annen modul som hadde hengt seg opp…alt skal være i orden…
Tilbake i min nye, og forhåpentligvis trygge bil, puster jeg ut og tenker i mitt stille sinn at det heldigvis er lenge til neste service på bilen…
madmenstretching.com 