No soup for you!


Dagene går og ukene flyr forbi. Jeg stretcher jevnt og trutt, men det er alltid noe som kommer i veien for å stretche hver dag. Resultatmessig betyr det at jeg holder fleksibiliteten ved like, men uten å forbedre meg nevneverdig. Dette er ikke helt etter planen! 8 ukers programmet er jeg kommet helt ut av – igjen!

Er et program på 8 uker for langt for meg? Eier jeg ikke selvdisiplin?

Hva er det som må til for at jeg skal klare å kjøre to stretchingøkter hver dag, uten opphold, helt til jeg har nådd mine mål?

Hmm… kjenner det er noe som gjærer i magen. Tror det er en rapp som har behov for slippe ut..Yo…Yo man..

 «Jeg sier deg..
Må jeg si opp jobben og si farvel til snobben?
Forlate kone og barn og leve i sølibat,
slutte å drikke øl og spise fet mat?
Selge alt jeg eier og si opp det jeg leier?»
 
«Må jeg kle meg i sandaler og teppe,
kaste de nye Nike-skoa uten å deppe?
Barbere hodet og spikke meg en kjepp,
nekte å møte i Heimevernet på rep?»
 
«Jeg sier deg..
Må jeg reise til Himalaya og klatre opp en fryktelig høy topp,
drikke melk fra lama og ruse meg på sopp?
Balansere på livsfarlige stup og svømme ned en foss,
klare meg uten kildevann fra Voss?»
 
«Spise bær og drikke vann fra sildrende bekker,
betale for meg uten Visakort og falske sjekker?
Danse med ulver og leve med munker?
Faste i uker og varme føttene i ruker?
 
«Jeg sier deg..
Må jeg kjempe mot Ninjaer og troll,
misjonere og predikere ikke-vold?
Må jeg studere femi blomster og stygge dyr,
ape etter deres bevegelser og drite med kyr?»
 
«Yo – og hjelpes meg…»
 

Nei – det hele koker til slutt ned til en eneste ting – motivasjon! Motivasjonen må være så sterk at jeg prioriterer stretching før alt annet.

I en hverdag som består av konstant for lite søvn, lange arbeidsdager og aktiviteter med ungene hver eneste kveld – hvordan i all verden skal man da opprettholde motivasjonen på et nivå som gjør at man klarer å gjennomføre stretching hver dag – og helst to ganger om dagen? Jeg har ikke klart det over tid så langt – kun over kortere perioder!

Akkurat som Pokemonfigurer så må jeg utvikle meg til et høyere nivå. Jeg må gå opp fra nivå stretchingfokusert til nivå Stretching Nazi! Seinfeldt har sin Soup Nazi. Avviker du en milimeter fra Soup Nazi sin smale sti så smeller han til med: «NO SOUP FOR YOU!»

Kanskje det kan funke.. En dag uten stretching på morgenen – «NO BREAKFAST FOR YOU». En dag uten stretching på kvelden – «NO GROWN UPS ACTIVITIES FOR YOU!» hmm… nei dette blir feil. Jeg kan ikke rette en pekefinger til meg selv. Det vil jeg antagelig gjennomskue.

Jeg må i stedet rette min vrede mot mine omgivelser. Ja, på den måten blir alle rundt meg så forurettet at de vil gjøre alt de kan for å tilpasse verden til mine stretchingbehov. Ja, det kan funke…verden for mine føtter…wohaha…

«Unger – NO TV OR GAMING FOR YOU!»
«Kone – NO SHOPPING FOR YOU!»
«Sjef – NO SMIRKING FOR YOU!»
«Venner – NO HELP FOR YOU!
«Foreldre – NO GRANDCHILDREN FOR YOU»
 
Jepp – dette må prøves…hvorfor kaste bort mere tid…jeg går rett inn på sjefens kontor og starter med en gang…

Ute av fokus – motivasjon hvor er du?


Det er bare å innrømme. Jeg har falt helt ut av programmet.

Siste ukene har vært et eneste langt jobbmarathon. Tiden til stretching har rett og slett ikke «strukket» til. Det har blitt en stretchingøkt nå og da men sjelden med full kvalitet. Jeg må vel si at jeg har havnet i et vedlikeholdsmodus i stedet for i et utviklingsmodus.

Jeg må ta meg selv i nakken, ta rev i seilene, reise kjerringa, opp på barrikadene, stå på krava, løfte blikket, blåse i hornet…

Jeg trenger noen sterke motivasjonsfaktorer som gjør at jeg aldri, aldri, aldri, aldri, aldri, aldri kan forsake en stretchingøkt – uansett unnskyldning. Men hva kan det være?

I mange tilfeller fungerer før og etterbilder ganske bra. «Se her, se hvordan jeg var som barn. Her ser du tydelig hva jeg hadde å slite med» osv.

Har bladd litt i familiealbumet men finner ikke noe som jeg kan bruke i denne sammenheng. Det å være stiv er mer som en skjult lidelse enn en åpenbar tilstand.

Hadde det vært mer åpenbart kunne jeg for eksempel hatt en historie som dette:

«Se på dette klassebildet fra barneskolen. Ser du meg her? Ikke det nei? Ser du det pussige treet der til venstre på bildet – det med det lyse reiret i krona i stedet for blader. Det er ikke noe tre, det er meg.
 
Du skjønner at på den tiden var jeg så stiv at jeg ikke kunne leke med de andre barna. Jeg sto bare rett opp og ned i skolegården.
 
Når det ringte ut til friminutt bar lærerne meg ut og satt meg opp til en vegg hvor jeg kunne se de andre barna spille fotball.
 
Etter friminuttet ble jeg båret inn igjen og satt opp mot veggen bakerst i klasserommet. For sikkerhetsskyld ble jeg festet til veggen med tegnestifter slik at jeg ikke skulle deise i bakken under høytlesingen.
 
Jeg hadde ingen venner men var elsket av småfugler og ekorn..stakkars meg…»
 

Det er jo andre måter å bruke bilder på også. Rocky hadde et bilde av motstanderen sin på badespeilet. På denne måten ble han hver morgen minnet på hva han jobbet for.

Jeg har ingen motstander, men jeg kan jo bruke bilder av andre som er superfleksible – tenkte jeg… og hang opp dette bildet her på badespeilet:

Av en eller annen grunn fikk det ikke lov å henge der særlig lenge. Plutselig var det bare borte… Jeg mistenker at kona har noe med det å gjøre, men jeg tror ikke jeg skal spørre. Hun ser litt skarpt på meg om dagen…

Nei, jeg må finne på noe annet. Øyvind Hammer har spesialisert seg på motivasjon og har selv bevist hva man kan utrette med rett fokus. Blant annet tok han svart belte i karate på ett år. Det krever motivasjon og selvdisiplin. Kunne trengt litt englestøv fra Øyvind…

Kjøpte faktisk en liten bok som han skrev for flere år siden om emnet. Skal se om jeg finner den igjen og får lært noen triks.

Målet mitt er å komme ned i full splitt alle veier samt ta 3. Dan i Taekwondo til sommerleieren 2012. Det er bare tiden av veien så jeg har ikke noe tid å sløse bort.

Helge – skjerpings!!!

Nå kan du måle din stretchingfremgang med oss!


Foto: Helge Olaussen

Ønsker du også å bli mer fleksibel? Sparke høyere? Gå ned i splitt?

Det er mye lettere å oppnå resultat når man er flere som jobber mot det samme målet.

Her synliggjør vi våre mål og våre resultat. Vi deler våre erfaringer og vi lærer av hverandre.

Du finner det du trenger å vite under menyen «Stretchingmål».

Bli med oss da vel :)


Klikk her for å se hvordan vi måler!
Klikk her for å registrere deg og legge inn dine første målinger!
Klikk her for å oppdatere dine resultat!

Bli med å måle din fremgang ved å følge programmet «Stretchingklasse med Master Berge Lavik»


Høstens stretchingklasse med Master Berge Lavik har startet opp og vi oppfordrer alle til å være med å måle egen fremgang.

Dette er både for deg som deltar på timene på Mudo Oppegård og for deg som velger å gjennomføre stretchingprogrammet på egenhånd.

Det er alltid lettere å oppnå resultater når man setter seg konkrete mål og jevnlig evaluerer fremgangen. Enda bedre blir det når man synliggjør målene for omverdenen.

Klikk på linken og registrer deg. Da blir du med på en egen side her på madmenstretching.com hvor vi sammen synliggjør mål og resultat, diskuterer øvelsene og motiverer hverandre.

Dette blir en spennende stretchinghøst 🙂

Tilbake til hverdag og 8-ukers programmet!


Foto: Helge Olaussen

Siste uken har det vært lite fokus på stretching så nå er det på tide å sette i gang igjen. Kjenner at jeg er klar for det 🙂

Det er siste dag av ferien og vi skal hjem fra hytta i dag. Etter 4 ukers ferie er det masse som må gjøres før vi kan dra. Det skal støvsuges, vaskes, ryddes, pakkes, stenges og gudene vet hva. Ungene er stressa og Siv er stressa. Mer enn nok til å bli matt av.

Da sier min sunne fornuft meg at nå er tiden inne for å tusle ut på terrassen å stretche litt – a man’s gotta do what a man’s gotta do 🙂 Fortsett å lese «Tilbake til hverdag og 8-ukers programmet!»