Om morgenen er jeg trøtt – basta! Jeg spretter aldri opp med et smil om munnen, river gardinene til side og ønsker en ny dag velkommen. Etter å ha kjempet en lengre kamp mot vekkerklokka, haler jeg meg blind inn i dusjen med akk og stønn. Etter de fem første minuttene med den varme dusjstrålen rett i fleisen vurderer jeg å åpne øynene. Etter ytterligere 10 minutter skjønner jeg at dagen må starte og begynner prosjekt «Ut av huset og på jobb» og at jeg allerede er i tidsnød. Livsfasen «små barn igjen» kan kreve sin mann om nettene…
Fortsett å lese «Dynamisk stretching – før fuglene har stått opp»
madmenstretching.com 