Da er jeg ved veis ende av dette fantastiske programmet som lovet full splitt på 3 uker. Klarte 3 av 4 økter i går og har gjennomført siste stretchingøkt i dag.
Kroppen har fått kjørt seg hardt og jeg er egentlig ganske lettet over å ha kommet i mål i det hele tatt. Det vil si, jeg er kommet i mål med alle øktene. Hvordan ståa er i forhold til å nå målet med full splitt alle veier er en annen sak.
Programmet var designet av, og for, unge amerikanske drillpiker og cheerleadere som var fleksible i utgangspunktet. Da er det helt logisk at stive og støle mannfolk i 40-åra burde oppnå samme effekt ved å følge det samme programmet. Rimer jo det da 🙂
I løpet av disse 3 ukene har jeg følt at jeg har blitt dramatisk mer fleksibel enn jeg var for 3 uker og 2 dager siden. Men jeg har nok aldri vært i nærheten av å komme ned i full splitt i løpet av samme periode. Hvor mye nærmere gulvet har jeg egentlig kommet?
Det er tid for den siste målingen og det skal spilles en fanfare. Siv har blokkfløyte, barna har fått kastanjetter og xylofon, og naboene har fått utdelt hjemmelagde ertebokser. Fanfaren runger, målebåndet er strukket og jeg sklir elegant ut i sentersplitt…jeg sklir elegant…jeg sklir…jeg…kommer visstnok ikke så veldig langt…
Siv står klar, og i det jeg absolutt ikke kommer lenger ned, spretter målebåndet på plass og dommen faller…Hva i granskauen – akkurat samme som sist?!!
Jeg kjenner skuff på skuff med skuffelse. Siv skjønner tegninga raskt, spretter opp og legger hendene sine på skuldrene mine. Jeg ser opp på henne med bedende øyne og gjør meg klar for noen trøstens ord…
AAAARRRRGGGGHHHH! Siv legger hele kropsvekten til og trykker ned. Jeg skriker så det høres i sju prestegjeld! Ungene skvetter unna som dugg for solen. Naboene hiver erteboksene i lufta, tar bena fatt og setter ny rekord i kortdistanse over uklippet plen med leker.
På et blunk er Siv der igjen, som en mekaniker under en bil, gjør et kjapt mål og konstanterer tørt at nå har jeg faktisk forbedret meg bra siden forrige måling! Jeg drar meg etter henne på armene, med bena hengende ubrukelige etter meg, og griper – luft. Hun er for kjapp, parerer med en selvforsvarsteknikk fra pensumet til grønt belte med blå stripe, og rømmer ut hagedøra.
«Bare vent til jeg får førlighet i beina igjen» skriker jeg etter henne…
Litt senere, når vi nesten er venner igjen, får vi også sjekket splitt fremover på begge sider.
Hvor langt fra full splitt var jeg før jeg påbegynte programmet «Full splitt på 3 uker!»? Og har disse 3 ukene hjulpet, eller var det hele bortkastet?
Tallenes tale kommer her:
Før programmet var dette målene:
Sentersplitt (beina ut til hver sin side): 54 cm
Venstre splitt (venstre ben fremover og høyre bakover): 44 cm
Høyre splitt (høyre ben fremover og venstre bakover): 43 cm
Og nå på siste dag av programmet er målene:
Sentersplitt (beina ut til hver sin side): 47 cm
Venstre splitt (venstre ben fremover og høyre bakover): 26 cm
Høyre splitt (høyre ben fremover og venstre bakover): 26 cm
Da har jeg forbedret sentersplitt med 7 cm, venstre splitt med 18 cm og høyre splitt med 17 cm! Kun på 3 uker!
Bra eller dårlig? Det får nesten du som leser bedømme 🙂
Jeg skal samle meg til en oppsummering av disse 3 ukene i morgen. Men det kan jo heller ikke stoppe her. Jeg er fortsatt langt unna full splitt – og full splitt er fremdeles målet!
Nå skal jeg bruke hva jeg har lært disse ukene til å sette sammen et nytt program som skal settes til test.
More to come…stay tuned 🙂
madmenstretching.com 