Jeg tøyer, jeg stønner og jeg lager de værste grimaser.
Ungene har begynt å ta med venner hjem for å vise frem denne rare skapningen som ligger på gulvet og vrir seg i de underligste stillinger. Siv gjør det ikke noe bedre ved at hun popper popcorn, setter frem stoler og kommer med drikke til barna.
Ja, ja, for et fesjå…
Men jeg gir meg ikke – ikke pokker!
Skal jeg bli myk som en cheerleader må jeg oppføre meg som en cheerleader. Er riktig nok ikke der at jeg spretter rundt og vifter med dusker, men et ivrig publikum har jeg så absolutt.
Jeg vrikker meg ut av en utrolig ubehagelig stilling og tvinger frem et Colgate-smil til de fremmøtte på orkesterplass. Jeg vinker litt også, slik at alle de andre som må ta til takke å se det hele på storskjerm utenfor, får sitt.
Jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt usikker på hvor lurt dette opplegget er. Stretchingøktene kommer nå så hyppig at kroppen ikke har noen mulighet til å restituere seg mellom slagene. I stedet for å føle fremgang kjennes det ut som jeg stagnerer. Jeg tror til og med at jeg går noe tilbake. Musklene knyter seg i protest lenge før jeg er kommet ut i stillingene jeg ønsker.
Det skal gå minst 2 timer mellom hver økt. Jeg klarer det, men dette blir vanskeligere å opprettholde når jeg i morgen går over til 4 økter om dagen – grøss!
Jeg prøver å alternere på stretchingøvelsene slik at musklene får litt variasjon. Det er alikevel noen øvelser som blir gjentagne da jeg føler at jeg mestrer disse best. Har også fokusert på flere øvelser for innside lår enn det jeg gjorde første uka. Får håpe det gir resultater.
Nå er det tomt for popcorn og publikum har begynt å rope på mer action. Jeg har fremdeles noen øvelser igjen før jeg er ferdig, så det er bare å stå på…
So long!
madmenstretching.com 