Dag 17 – Hviledag

I dag har jeg nådd bånn. Det er ikke mulig å stretche lenger uten smerte. Hver øvelse er vond og jeg våkner mange ganger i løpet av natten da jeg ikke finner en stilling som gir meg hvile. Nå jobber kroppen mot meg og ikke lenger med meg. Min kropp er gått fra å være frende til å bli min fiende. Hamsun kunne sikkert skrevet en roman rundt dette.

Jeg har tatt en sjefsavgjørelse – i dag skal det hviles. Det er ingen annen utvei. For en som normalt sett er ufeilbarlig og urokkelig er dette en tøff beslutning. Heldigvis gjelder ikke det meg.

Jeg har alikevel måtte gå helt ned i kjelleren for å komme til denne erkjennelsen. Jeg har ikke bare gått ned i kjelleren, men jeg har faktisk gått innerst inn i kjellerkroken. Forbi vaskemaskinen. Forbi de gamle malingsspannene. Forbi alt rasket vi har tatt vare på fordi vi sikkert (ikke) kommer til å bruke det igjen. Helt inn der solen aldri når. Der lodottene hersker og støvet fomerer seg.

Her er det så sjeldent mennesker ferdes, og enda lengre mellom hver gang det vaskes, at det har vokst frem egne biotoper. Min gamle naturfaglærer hadde antakelig vært fra seg av glede om han hadde fått lov til å ligge bak malingsspannene, iført kikkert og kamuflasjedrakt, og sett nye livsformer oppstå.

Ingen økter og ingen øvelser i dag – kun hvile og restitusjon. Jeg står ved beslutningen og føler meg trygg på at dette er det eneste rette. Jeg forlenger 3 ukers programmet «Full splitt på 3 uker!» med 1 dag slik at jeg ender opp med 21 stretchingdager totalt.

Forfatter: helgeolaussen

Far til 5 og entusiastisk utøver og Taekwondo instruktør. Opptatt av trening, kampsport og stretching. Jobber i Oktan reklamebyrå med varehandel, forbrukerinnsikt og digitale medier. Vis alle innlegg av helgeolaussen