Dag 8 og 9 – Stiv som en gran, myk som en osp!

Tjohoo – jeg er over på fase 2 🙂

Aller først må jeg gjøre opp status etter første uke. Det betyr å ta frem kone, målebånd og blyant. Hva tror jeg om forbedringer så langt? Føler jeg at jeg har blitt mer fleksibel?

Både ja og nei egentlig. Det kjennes som om jeg er blitt mykere i frontsplitt men jeg synes det går tungt i sidesplitt. Men det er samtidig konsistent med at det er flere øvelser for baksiden av beina med rumpe og rygg enn det er for innsiden av lårene.

OK. Ikke noe grunn til å dvele noe mer. Kone – hvor er du? Her skal det måles:

Høyre splitt: 36 cm
Venstre splitt: 37 cm
Sidesplitt: 52 cm

Oj, aj og akk!

Jeg har kommet hele 8 cm ned på høyre og venstre splitt. Det er jeg kjempefornøyd med 🙂 Men jeg er bare kommet 2 cm lengre ned i sidesplitt. Det var i og for seg en skuffelse, men det stemmer jo bare altfor bra med hva jeg trodde. Jeg må helt klart finne ut av den ene øvelsen som går på innside lår som jeg ikke får til – øvelse 6. Stretching på huk.

Jeg føler at jeg har gått fra og være stiv som en gran til å bli myk som en osp. Jeg føler fremgang men det er laangt igjen til lysken får bakkekontakt.

Men, bortsett fra å ha vunnet centimeter – hva har jeg ellers oppnådd så langt?

Jeg har i flere år slitt med vondt i korsryggen, og i vinter og frem til i dag har jeg våknet hver morgen med låst rygg. Denne uken har ikke ryggen låst seg en eneste gang. Tilfeldighet eller et biprodukt av stretchingen? Hmm… uansett er det utrolig befriende. Det kjennes ut som om ryggen generelt har blitt mer fleksibel og jobber med meg og ikke mot meg.

På den andre siden av skalaen opplever jeg å være konstant sår i muskulatur og sener som stretches. Det er akkurat som om musklene og senene er blitt slarkete og upålitelige. Selv ved vanlig gange kan jeg oppleve å kjenne at noe plutselig kommer i klem eller kommer i en ubeleilig posisjon som gir smerte og ubehag. Jeg må være påpasselig med ikke å gjøre brå eller voldsomme bevegelser.

Egentlig har jeg veldig lyst på en stretche fri dag hvor kroppen får hvile litt. Men.. det kan jeg jo ikke!

3 økter om dagen er sannelig ikke lett å få til. Det blir en om morgenen, en rett etter jobb og en rett før leggetid. Det blir ikke tid til mye annet når jobbdagen ellers er ganske lang.

Jeg trenger noe som kan motivere meg!!!

Rocky hadde et bilde av sin motstander klistret på badespeilet slik at han ble minnet om dette hver morgen. Jeg må gjøre noe tilsvarende. Et bilde som får meg til å virkelig ønske å bli superfleksibel. I tillegg må jeg tenke myke tanker, stretche sannheten og lære meg noen cheerleading rop som: «Rah, Rah, Rah! Ski-u-mah, Hoo-Rah! Hoo-Rah! Varsity! Varsity! Varsity, Minn-e-So-Tah!”

Forfatter: helgeolaussen

Far til 5 og entusiastisk utøver og Taekwondo instruktør. Opptatt av trening, kampsport og stretching. Jobber i Oktan reklamebyrå med varehandel, forbrukerinnsikt og digitale medier. Vis alle innlegg av helgeolaussen