6 dager ut i 8 ukers programmet og jeg er nødt til å ta nok en hviledag. Igjen er det min manglende evne til å holde igjen som fører meg ut i uløkka.
Programmet er fulgt men jeg har utelatt de isometriske stretchingøvelsene. Jeg må bli sterkere på innsiden av lårene først slik at jeg kan utføre øvelsene korrekt.
Jeg har lagt til en styrkeøvelse hvor jeg ligger på ryggen med beina rett opp i lufta. Beina føres så ut til siden, holdes et sekund og samles igjen. Som å åpne og lukke en V. Ganske enkelt og greit. I tillegg jogger jeg 8-12 km hver tredje dag.
Kurz anbefaler å kjøre styrkeøvelser med lav vekt og mange repetisjoner. Tre sett av 30 repetisjoner, eller ett sett med 100-200 repetisjoner skal gjøre underverker.
Da jeg alltid er redd for ikke å gjøre ting perfekt valgte jeg å gå rett på ett sett med 200 repetisjoner. Dette syntes jeg gikk så greit at jeg stakk ned på nærmste sportsbutikk og kjøpte 1,5 kilos ankelvekter og tok 200 repetisjoner til.
I tillegg tok jeg meg en joggetur på ca 1 mil i relativt rolig tempo. Jeg brukte 1 time og 20 minutter på turen, fikk svetta litt og spist en god prosjon mygg.
Jeg var også svært fornøyd med fremskrittene jeg har gjort på øvelse nr 7, skredderstilling, men følte at jeg ikke klarte å komme videre ved egen hjelp. For å booste fremdriften ba jeg Siv om hjelp til å presse knærne ytterligere ned mot gulvet. Av en aller annen grunn var hun svært snar til å si ja. Og jeg som trodde hun var litt lei av av stretchingfokusen i ferien?! Så feil kan man altså ta 🙂
Hun fikk riktignok et litt rart og skjevt smil om munnen. I det hun snudde seg kunne jeg bannet på at jeg hørte et svakt «Mohaahaa…» som fikk meg til å grøsse litt. Det var nok en plutselig temperatursvingning som ga meg frysningene. Været har jo vært utrolig opp og ned disse dagene.
Skyggen hennes var liksom også litt annerledes. Det var som om jeg skimtet antydning til noen små horn… Pussig hvordan fantasien kan tulle med en noen ganger?!
Jeg har prøvd å tenke etter, men jeg tror ikke jeg har gjort noe gæærnt? Gårsdagen begynte normalt med at jeg gjennomførte morgenøkta mi med dynamisk stretching etterfulgt av noen statiske øvelser mens Siv lagde forkost. Ved lunsjtid var jeg opptatt med å oppdatere bloggen. Jeg timet styrkeøvelsene ved middagstid helt perfekt slik at middagen og jeg var ferdig samtidig. Da det var leggetid for de minste var det på tide å komme seg ut på joggeturen før det ble for sent. Jeg kom tilbake akkurat i tide til å få gjennomført siste stretchingøkt før det ble midnatt.
Alt i alt en helt normal dag…
Jeg kom lenger ned enn noen gang tidligere på denne øvelsen, takket være en svært så hjelpsom Siv. Jeg måtte faktisk flere ganger be om litt mindre hjelp da jeg trodde hun skulle splitte meg som en kyllingvinge.
Da jeg våknet i dag klarte jeg nesten ikke å komme ut av senga. Jeg var fryktelig støl og høyrebeinet sviktet når jeg prøvde å stå på det. Dette har jeg også opplevd tidligere når jeg har stretchet for mye eller for hardt. Ubehagelig men ikke noe skummelt. Det er nok «piriformisen» som protesterer litt.
Det er bare å glemme stretching i dag. Kroppen vil ikke være med på dette. I dag handler det kun om å strekke seg etter mat og drikke.
Konklusjonen må bli at jeg må lære meg til å være fornøyd med å ta små skritt i stedet for å haste av gårde. Dette er eneste måten å komme i mål på.
Hmm…er det ikke snart frokost tro? Ser ikke ut som om noen har påbegynt denne i dag…
madmenstretching.com 